Veilederen "Livskraftige urbane miljø" presenteres av Tina Sinclair på Kommuneplankonferansen mandag 8.januar

Alle skal bygge kompakt, men hva skjer når kompaktbymodellen lander i distriktet og i små og mellomstore byer? Det er viktig å planlegge veksten på en måte som sikrer at når vi skal bo tettere, også skaper gode bomiljø som fremmer vår livskvalitet. Arkitektgruppen Cubus har ledet arbeidet med å utvikle veilederen Livskraftige urbane bomiljø som tar for seg 13 ulike bomiljøer som utmerker seg i mylderet av nybygg over det ganske land. Den presenteres mandag 8. februar på Kommuneplankonferansen 2016; By på land på Fornebu av prosjektleder Tina Sinclair fra Arkitektgruppen Cubus.

I denne samlingen står mennesket  som bruker i fokus. Vi ønsker en bredere tilnærming til tematikken bomiljø, og fokuserer derfor særlig på bruken av bomiljøet. Det fysiske miljøet påvirker sosiale strukturer og praksis. Et positivt samspill mellom omgivelser, handlinger og menneskelig interaksjon, fremmes blant annet gjennom attraktive møteplasser. Møteplassen tilrettelegger dannelse av tilhørighet, og arenaer for dugnadsarbeid og andre felles aktiviteter i et boligområde kan også påvirke sosiale forhold som trivsel og trygghet positivt. De offentlige og/eller felles utomhusområdene har en sentral rolle for miljøet slik brukerne opplever det, og har derfor stått i fokus i arbeidet med samlingen.

I tråd med dette har vi søkt etter prosjekter som på ulikt vis legger godt til rette for kontakt mellom beboere og andre aktører i bomiljøet. Det kan være prosjekter som tilrettelegger for kolonihagedrift i felles uterom slik som Måken i Bergen, prosjekter som er planlagt som arena for frivillighet og omsorgstjenester, slik som Skoggata bo- og servicesenter i Moss, eller prosjekter som tilfører nabolaget nye typer sosiale aktivitetsrom i området, slik som Berg studentby i Trondheim.

Fortettingsideologien har også en politisk side. Intensiveringen av arealbruk i kombinasjon med en høy andel boliger i tette strøk, fører til at kampen om byens rom og ressurser kommer tydeligere til uttrykk. Dette skjer for eksempel gjennom økende privatisering og utestenging av andre brukergrupper.  Bevissthet om hvilke grep som må til for at alle skal ha lik rett til byens fellesskap og tjenester bør stå sentralt i fortettingsprosesser. I motsatt fall risikerer vi i lengden å legge til rette for systematisk urettferdighet. Profittdrevne utviklingskrefter favoriserer i liten grad denne type forhold. Det offentlige har derfor en viktig rolle i å sette slike hensyn på agendaen, og korrigere markedet kontinuerlig.

Last ned PDF av veilederen her.