Debattinnlegg i Bergensavisen av cubusmedarbeider Ola B. Siverts.

Kompaktbyen er svaret - hva er spørsmålet?

Dette er litt tabloid essensen av all fremtidsrettet planlegging i Bergen, Hordaland og fra statlig hold. Skal Bergen håndtere forventet vekst i tråd med stadig mer skjerpete krav til klima og miljøriktige grep, så må arbeidsplasser, boliger, barnehager, skoler og kultur og idrettsanlegg i enda sterkere grad lokaliseres ikke bare LANGS bybanetraséen, men faktisk innen det som med rimelighet kan kalles "sentrum", og det er med røffe riss strekket fra ytre Sandviken (Breiviken/NHH) til Wergeland/Mindemyren.

Og hva må til for å svelge unna beboerøkningen og flere arbeidsplasser - for ikke å si nok skolekapasitet og barnehager innen denne utvidete sentrumsonen? Er det areal, er det tomter, er det "plass" nok til flere mennesker? Det har vært gjort mange studier de siste 10 årene på sentrumskapasiteten og det enkleste svaret er ; ja. Som raskt må suppleres med en del om og men, hvis og såfremt. Det viktigste faktoren for å få det til er politisk vilje. Og i denne sammenheng er ikke "regionale myndigheter"; fylkesmannen (= "Staten") eller fylkeskommunen anstøtsteinen. Tvert i mot; fylkesmannen har gått kommunen kraftig i rette med sine svake ambisjoner mht å bygge tettere og mer omfattende i sentrale strøk. Det var en av grunnene til at kommunens arealplan tok så lang tid å få vedtatt.

Bergen som forttettet sted har noen komparative fortrinn fremfor andre byregioner i Norge;  universitetet og høyskolenes "campuser" er i sentrumsonen, sykehusene ligger tett på, og det aller meste av offentlig administrasjon troner med sine respektive makttårn, kommunes rådhus , fylkets geitost,  og statens hus  i øyevidde fra hverandre.

Mye negativt er sagt både om utforming og kostnadssprekkene for  ADO - riksanlegget i svømming - og Amalie Skram videregående skole, men at de ligger RIKTIG i det store lokaliseringsperspektivet er det liten tvil om. Og de store, bergenske kulturinstitusjonene ligger på rekke og rad fra Verftet til Lysverket.

Tendensene fremover er interessante; Bygarasjen skal bygges om til hundretalls boliger og kontor og Bygarasjens erstatning;  et stort "hull" under Lille Lungegårdsvann/Festplassen KAN bli storsalen byen mangler ; "Bergen Spektrum" - byens motstykke til Oslos velykkete hovedarena for større konserter og evenementer. Riktignok skal det største hullet fylles med biler , men NOE parkering må et pulserende sentrum ha om det skal ha mer aktivitet og  spille en enda viktigere rolle. Og her får man kanskje  endelig et førsteklasses p-anlegg for sykler? Og hvem har sagt at p-anlegg ikke kan være kunstsaler - en forlengelse eller snarere FORDYPNING av KODErekken? Og et Lille Lungegårdsvann med badevannskvalitet og padleforbindelse til Storelungeren - gir også bylivet en ny dimensjon.

I det utvidete sentrum er Mindemyren i ferd med å bli mer bolig og noe mindre næring, og Sandviken har et betydelig boligpotensiale; nær det dobbelte av det snart ferdigutbyggete Damsgårdsundet. Og langs Bergens "solkyst" ligger om få år ferdigregulert 200.000 m2 næring; 2 "Solheimsviker" om en vil. Kontorbaserte næringsbygg er det i det hele tatt rikelig rom for; da MediaCityprosjektet  - samlingen av alle mediaintitusjoner i Bergen - etterspurte lokaliteter for et par år siden, var det ikke mindre enn 4 konkurrenter i bykjernen som tilbød seg å huse 40-50.000 m2. DNB har nylig  flyttet inn til sentrum og fant relativt greit 35.000 m2.

Det er imidlertid store behov; Bergen trenger rundt 1500 nye boliger pr. år og selv med oppbremsingen av oljesektoren er det spådd arbeidsplassvekst. Forsåvidt sier  det seg selv at befolkningen ikke kan øke uten at det er nye arbeids eller studieplasser. Noe av sentrumsveksten kan - og bør - være omflytting - eller sentralisering som er et ord som ikke klinger så bra i norsk sammenheng. Men andre ord; at sentrums vokser relativt raskere enn den generelle veksten.

Og drivkraften og navet i en slik utvikling er en lett tilgjengelig bybane som virkelig BETJENER sentrum - foruten gode sykkelveier og sterkt forbedrete gangruter.

Når Arbeiderpartiets Geir Dale i BT 05.11 etterlyser handlekraft fra det blå-blå byrådet og viser til bybanesaken og høyhuset i Møllendal, så tilslører han i realiteten ÅRSAKEN til at disse sakene tar lang tid nemlig POLITISK UENIGHET. Det er faktisk en stadig tydligere i sprik i Bergen mellom to retninger innen byutvikling og byplanlegging på tvers av partier og tradisjonelle politiske skillelinjer: Mellom dem som tar klimaforliket på alvor og satser på en kompaktbystrategi, og dem som henger igjen i gamle tankemønstre og helst vil ha T-bane til bydelene og ikke bybane, og tror et feilpassert høyhus ved Store Lungegårdsvanns østbredde er et svar på fortetningsbehovet. Partier som tillater at det fortsatt legges ut store utbyggingsområder utenfor sentrum og t.o.m. godt unna veletablerte lokalsentre. Tradisjonelt har Arbeiderpartiet vært tilhengere av sterk overordnet planlegging og lydhørhet for faglige råd. Når Arbeiderpartiet i Bergen velger å være fanebærere for en linje i bybanesaken der klare faglige anbefalinger settes til side i en sak der riksantikvaren har vært det faglige unntaket og ikke regelen, så innbyr de jo til at det blir strid og nye tidkrevende runder. Bybanens utvilsomme suksess sørover var basert på bred politisk oppslutning om en bybane tuftet på klare, tydelig prinsipp; en bane med alle stopp i dagen og nok stopp til å utvikle og fortette byen effektivt. Derfor gikk utbygging og igangsetting i strekket fra sentrum til Lagunen rimelig raskt og faktisk - som et av få samferdselprosjekt - under budsjett. Når de samme prinsipp så skal videreføres mot nord med unison faglig oppbakking og også politisk støtte fra bybaneeieren - Hordaland fylkeskommune -  så blir NEDSTEMT av alliansen Arbeiderpartiet - Fremskrittpartiet - Høyres flertall - Miljøpartiet de grønne (!) og Rødt - da kan de ikke skyve ansvaret for "rot og bråk" fra seg. Når et høyhus ingen faglige instanser, ingen med byutviklingskompetanse er for - blir trumfet igjennom i komité for miljø og byutvikling, så er det ikke uttrykk for at noen "rydder opp", men det  skaper usikkerhet om politikerne er istand til å styre utbyggingen av byen med de høye krav til kvalitet den fortjener. For KVALITET er den absolutte forutsetningen for at den kompakte byen  - som Bergen har vært i generasjoner - skal kunne bli enda tettere: Hvis ikke enkeltbygg og kvartal, strøk og bydeler blir formet etter nøye avveide prinsipper som sikrer lys og luft, balanse mellom gammelt og nytt og gir vakre, nye innslag i bybildet, så svekkes Bergens konkurransemessige fortrinn; dens unike, finstemte miks mellom nettopp mye, edelt gammelt og velplanlagt nytt. Og for dem som måtte lure på det;  det ER anbefalt høyhus også i Bergen - flere steder - og  da med god, faglig begrunnelse: Nygårdstangen/Nygård, Jekteviken, Laksevågsneset, Hegreneset. En ny utredning om flere høyhussteder er på gang. Men ofte blir byen bedre utnyttet ved IKKE å bygge veldig høyt, men heller tettere - mer kompakt.

Det ER et problem i Bergen at planer og byggesaker tar  alt for lang tid, men én årsak til det er at politikerne ikke er lojale til de byutviklingsprinsippene som allerede er knesatt i kommuneplanen - og enda verre; at flere av de nye grep som bl.a. Klimaforliket (som alle stortingsparti minus Fremskrittspartiet står bak) krever - ikke nedfeller seg i enkeltsaker. Kanskje fordi enkelte parti mangler en klar miljø og byutviklingstrategi i tråd med forliket? Det hjelper ikke at det står i partiprogrammene at en VIL være flink om det ikke kommer til uttrykk i politisk praksis.

Ola B. Siverts
Samfunnsplanlegger