Debattinnlegg i Bergens Tidende 18.desember av cubusmedarbeider Ola B. Siverts.

Følgende er et innlegg av Ola B. Siverts publisert i BT mandag 18.12.2017:

 

Fortetning må til – kompaktbyen er bra også  for skattebetalernes penger!


Den kompakte byen provoserer – noen. En by basert på fortetning – og ikke fortsatt spredning- er blitt den overordnete strategien for Bergen kommune,  for Hordaland fylke  - og er det også  nasjonalt.  Bybaner og andre ”stive” kollektive system som følger faste linjer og ikke er påvirket av den vanlige biltrafikken,  er en viktig del av løsningen. Bybaner bygges nå ut i en rekke nordiske byer med  bl.a. Bergen som viktig referanse!  I store deler av verden er ”lettbaner” – som danskene kaller systemet – et supplement til eller en erstatning for T-baner. Og bybaneutbygging brukes som kraftfull verktøy – slik  Bergen gjør  – til å omstrukturere byene. Kommuneplanens arealdel har høringsfrist nyttårsaften. Mange skriver i disse dager merknader på harde livet.  Langt de fleste vil kommentere forslagene i planen som berører der de bor eller eiendommen de eier, men det planen dreier seg om for oss alle – som samfunn – er nettopp en omstrukturering. Og denne planens store grep kan sammenfattes i begrepet ”kompaktby”

Den  - mer - kompakte byen er altså  et middel – for å takle klimautfordringene og andre miljøproblem, men også fordi det er langt bedre samfunnsøkonomi. Tettere byer – byer som ikke sprer seg utover, men utnytter bedre allerede bebygde områder og tunge samfunnsmessige investeringer– krever forbedrete kollektivløsninger, at flere  arbeidsplasser flyttes inn i eller nært sentrum, at flere bor sentralt, at skoler, barnehager, sykehus og viktige kulturtilbud først og fremst bygges ut sentrumsnært. For det er her det store  ”vi” – uttrykt gjennom forslaget til kommuneplan -  ønsker at folk skal bo, arbeide, studere og ha mye av sitt fritidsliv. Kort sagt; med et bredt spekter av virkemidler forsøker man å legge til rette for at sentrum vokser og utvikler seg i prinsippet fremfor andre deler av byen. Den nye kommuneplanen viser dette ”brutalt”; en rekke tidligere utbyggingsområder på steder som f.eks. Unneland, Arna og Hylkje  - til dels ferdig regulerte -  som ikke passer inn i fremtidens samfunnstruktur  - er foreslått tatt ut av planen.

Det er  - i motsetning til enkelte påstander i debattinnlegg i det siste – faktisk tungt forskningsmessig belegg for at gå og sykkelbaserte byer er den beste måten å redusere bilbasert transport – ja, minske behovet for reising i det hele tatt  - som jo er ”ondets rot”. For i et miljøperspektiv er  f.eks. ikke en massiv overgang til el-bil eller førerløse kjøretøy annet en symptombehandling, ikke en løsning i seg selv. Biler, lastebiler  og også busser som er basert på EL reduserer en del luftforurensning og støy, men tar opp akkurat like mye areal, bidrar til køer, ulykker, barrierer i bylandskapet , bruker mye energi  og har en rekke andre minus .
Det betyr ikke at  privatbilen ikke er en dyd av nødvendighet for mange og  et attraktivt og hyggelig gode for mange av oss – men på et samfunnsmessig nivå når felleskapets interesser har forrang – så må bilbruken klart begrenses,  og vi må utvikle et samfunn der det blir langt enklere å klare seg uten daglig bilkjøring.

Vi okker oss ofte  over politikere som ikke styrer, som er utydelige  og ikke tar ansvar. Bergen har på tvers av de siste byrådene – det vil si med bred politisk bakking fra blått til rødt – klart å utvikle en helhetlig bystrategi som er basert på nettopp en sterk komprimering av byen. Feilene fra forutgående generasjoner som bygde den spredte bilbyen skal rettes opp.

Uavhengig av hvor kraftig- eller svak - befolkningsveksten blir, så ønsker en  altså at i første rekke  sentrum styrker seg -  og dernest lokalsentra som Åsane sentrum, Nesttun, Lagunen, Oasen, Indre Arna  og Vestkanten/Loddefjord pluss at en vil etablere et nytt lokalsenter rundt Birkelandskrysset i Ytrebygda. Det som ikke blir lokalisert til sentraene vil en ha plassert så tett på bybanetraséen og bybanestoppene  som mulig. Omegnskommunen følger opp med en tilsvarende satsing på sine lokale småbyer – det vil si  først og fremst Straume, Kleppestø, Osøyri og Knarvik. Og fylkeskommunen og staten holder i tømmene slik at omegnskommunene heller  ikke får anledning til uten videre å fortsette å bygge ”billige”boligfelt på spredte tomter eller næringsparker og kjøpesentre langt av lei. Bergen håver nå inn statlige belønningsmidler for å ha blitt en av de flinkeste i den nasjonale miljøklassen. Og samme staten har satt i gang et stort forskningprogram for å få frem bedre data på hvor dyrt det faktisk er å ha så spredte byer som f.eks. Bergen. Undersøkelser fra andre land viser at det er svært mye av ”skattebetalernes penger” som går til å drifte spredte byer – inkludert  villaforsteder med store hager.

Bybanen har vist seg å være en enda mer effektivt verktøy enn de fleste forestilte seg da banen – omsider – kom på skinner i 2010.  Kraftig infrastruktur er dyr  – enten man bygger motorvei eller bybane – og særlig koster det mye om man må legge traséer gjennom allerede utbygde områder.  1/3 av Bergensdalens areal er dekket av veier. Heldigvis både mht pris og synlighet har en del av veiarealet kunnet bli omgjort til bybane , kollektivprioriterte felt eller sykkelveier slik f.eks. Sandviken nå innbyr til,  men noen steder må dyre tunneler til eller en må rive hus – sånn er det for Bybanen – og slik har det vært for motorveiene. Bybanen skaper en langt tydligere, sikker og forutsigbar ryggrad i bylandskapet enn noen busslinje kan klare – og markedet- det vil si folk flest -  følger etter: Det er fordi folk VIL bo langs bybanetraséene at utbyggerne konsentrerer prosjektene sine dit. Svært mange bedrifter har også funnet ut at hverdagslogistikken for å få egne arbeidstakere til og fra jobb og kunder til møter, går best opp om en er nær bybanen, busslinjene og ellers tett på bykjernen. Kort sagt; bybanen er en politikk som virker. Så bra!

Men fortetning er en krevende øvelse: Bergens utvidete sentrum mellom Mindemyren og NHH er ganske tettbygd allerede. Mye videre utbygging vil måtte  foregå ved at villaer med hage blir gjort om til leilighetsbygg eller andre tettere boformer blir byggegrunn. Selvsagt hadde det vært best om det meste av boligveksten kunne skje i havneområder, på parkeringsplasser og andre areal som det ikke er så krevende å ta i bruk – i alle fall ikke i forhold til naboskap og hva mange opplever som belastende. Men så enkelt er det ikke; også lite arealeffektiv boligbebyggelse  - typisk her er igjen;  villaer med store hager – må i noen området kunne tas i bruk. Havnesonen og jernbanens betydelige areal lar seg ikke frigjøre i en håndvending,  og foretningsarbeidet kan ikke settes på vent i årevis. En betydelig del av Bergens vekst og utvikling de nærmeste årene er det riktignok funnet plass i et stort næringsområde som ”transformeres” – omdannes – nemlig Mindemyren/Kronstad. Tilsvarende  næringsområder både i Sandviken og  på Laksevåg er også på gang.

Økt tetthet behøver ikke å bety forsimpling.  Tvert i mot; gjort på riktig måte kan mange områder få hevet kvalitet. Det at ting blir ”tett og godt” dvs. vakkert og skikkelig krever først og fremst utbyggere med gode intensjoner og flinke rådgivere, at folk flest etterspør kvalitet  og et høyt fagnivå og klare retningslinjer på offentlig side – og ikke minst;  visjonære politikere som tør tenke og handle i lange linjer og får til samspillet mellom det offentlige og det private. Det har Bergen vært velsignet med de siste 20 årene. Bergen har vært mindre ”tilfeldighetsby” enn mange av dem det er naturlig å sammenligne oss med. Bekymringen for kvalitetet er høyst berettiget, men her som ellers er det viktig å holde tungen beint i munnen: Prinsippet fortetning er viktig og riktig, men MÅTEN fortetningen gjennomføres på må være en levende diskusjon  - slik den er akkurat nå -  etterat  litt for mange likegyldige prosjekt har fått prege utviklingen, og de virkelige gode eksemplene dessverre har glimret ved sitt fravær slik Byarkitekten har påpekt. For gode forbilder for flott fortetning finnes – men da må vi i stor grad til andre byer eller litt tilbake i egen byhistorie..Til gjengjeld har Bybanen vunnet designpriser i bøtter og spann.

Så hold stø kurs, Bergen kommune! Det er veldig mye bra i den nye kommuneplanen!